Arrangører​
 

Anne Marie Stamnestrø & Adrian Angelico

​

Etter å ha mottatt entusiastiske og tallrike interessemeldinger setter vi opp laiven, sommer 2017. Denne gangen med større forandringer i plott, relasjoner og noen tillegg/endringer i rollegalleriet.

Vi har gått gjennom de forskjellige oppsetningene og lett etter svakheter å forbedre, og utviklet plottetthet og variasjon. De fleste plottlinjene fra tidligere er der stadig, men de kan ha skiftet rolletilhørighet. I tillegg har vi mange nye vinklinger. Men i det store og det hele er essensen av laiven, relasjoner, politisk bakteppe, gryende nasjonalfølelse og Sverigeunion, stadig den samme!

 

Vi ønsker både gamle og nye spillere velkommen. Ingen oppsetning er lik, og denne gangen er mye rokert på, så alle vil kunne bli overrasket og føle på ny dynamikk. 

 

--------

​

​

Setting

​

​

Norge, mai 1829

Norge er i union med Sverige, men det er ikke så mange år siden man sloss for å bli fri fra unionen
med Danmark. Noen er svært fornøyd med svensk styre, andre vil ha norsk selvstendighet, mens
noen lengter tilbake til slik det var før, under Danmark.

Stortingsmannen og unionisten Hr. Middelfart fyller år, og familie og venner fra Christiania, Sverige
og Danmark samles på hans landsted for å feire anledningen. I løpet av oppholdet er det 17. mai,
som kong Karl Johan har forbudt feiringen av. Blant både herskap og tjenerskap råder forskjellige
meninger, og alle har sine egne liv og agendaer.

Det politiske bakteppet vil prege alle på laiven, men vi har også et sterkt fokus på relasjoner og
personlige intriger. Alle rollene har gode venner og/eller familie på laiven, så det vil råde en til dels
familiær atmosfære der mange kjenner hverandre godt. Det vil bli en del familiespill, i tillegg til at
det finnes ‘klikker’ og vennegjenger både blant unge og voksne (roller som går på skole/universitet
sammen, arbeider sammen, er i foreninger sammen, osv.).

​
 

Spillestil

​

En laiv om nasjonalfølelse og følelser, nasjonalromantikk og romantikk, generasjonsskiller og klasseskiller. Og mye mer!
 

Vi ønsker en spillestil som ligger et sted mellom naturalistisk og dramatisk, som kan veksle mellom lavmælt og mer utadvendt spill. Det handler om ekte mennesker, med problemer, gleder og relasjoner som tas på alvor. Samtidig er nasjonalromantikken mer svulstig enn vi i vårt postmodernistiske samfunn er vant til – og det det skal kunne gå an å uttrykke store følelser og sentimentalitet uten å gå over i det parodiske.

Det er en lang laiv, med god plass til hverdagsspill, de små øyeblikkene, lang oppbygging til større hendelser og følelser. Av samme grunn er det også plass til store, kanskje livsomveltende scener og konsekvensene av disse.
 

For tjenerne, som arbeider sammen under laiven, blir hverdagsspillet ekstra viktig. Det finnes sterke relasjoner innad både på godt og vondt, motstridende politiske meninger – men man er også en enhet som må gjøre det som trengs, og under pressede jobbsituasjoner, er man nødt til å legge til side alt personlig en liten stund. (Det blir fritid der man kan slippe det mer løs.) Gnisninger, hemmelige utvekslinger, stjålne blikk og flørting under arbeid kan være fryktelig interessant og bygge opp stemninger/situasjoner på en spesiell måte.

​