Om rollene

 

Rollene er skrevet av arrangørene, relativt utfyllende, men med rom for å komme med innspill og sette sitt eget preg og farge på dem. Vi kommer også til å gjøre litt arbeid med roller og grupper sammen på laivstedet før laiven starter.

Rollene er delt mellom herskap (mellom 20 og 25 stk) og tjenere (mellom 10 og 15 stk).

Herskapet

Disse består av familie, venner og bekjente av herr og fru Middelfart. Med veldig få unntak er alle herskapsrollene er i familie med andre på laiven. Rollene befinner seg innenfor en av to generasjoner: ungdom/unge voksne (aldersspenn mellom ca 15 og 25 år) og voksne/middelaldrende (mellom ca 35-50 år). Nesten alle de unge er barn av noen på laiven. Blant de voksne finnes det noen som ikke har barn og/eller ikke er gift.

Alle rollene har sosiale bånd til flere andre roller, både i form av familie, vennskap og klubber/foreninger/skolefellesskap og lignende grupper.
 

Tjenerne
Alle tjenerrollene har slektsbånd og/eller vennskapsbånd til andre i tjenerstaben. Av erfaring pleier også tjenerne, som jobber så tett sammen, å bli en sammenknyttet gruppe med godt sosialt fellesskap (og mer løssluppen stemning enn blant herskapet).

 

1829 og kjønnsroller

 

Det var mer restriksjoner på denne tiden, spesielt for kvinner. Men ettersom dette er en laiv og vi skal ha det gøy, vil vi løsne på en del sosiale regler slik at jentene ikke skal begrenses til å brodere i et hjørne. Dette er et landsted med familie og venner, så jentene kan bevege seg hvor de vil uten anstand. Også med menn/gutter. (Man kan selvfølgelig sladre og lure på hva de gjør eller planlegger, men foreldre vil ikke stenge døtrene sine inne).

Vi ønsker dog at det skal være en viss forskjell på kjønnene, men ikke så mye at det skal frarøve jenterollene masse spillmuligheter. Forskjellene skal skape spill og stemning, ikke blokkere til en hver tid. Vi vil snakke mer om dette på workshopen!

Det vil være hemmelige foreninger/grupper på laiven, dette gjelder både kvinner og menn.

 

Politiske interesser gjelder begge kjønn. Kvinner har ingen utøvende myndighet i den offentlige politikken, men kan meget godt påvirke ektefeller, venner og barn med meningene sine. De kan også aktivt delta i foreninger. For eksempel ”Foreningen for Norges Vel”. Kvinner har lov å mene ting men de skal gjennom den samme motstanden de gjennomgår nå, bare ennå tydeligere og mer allment akseptert. (”Menn forstår seg vel til syvende og sist, best på sånt” og ”hør på mannen din, han vet best”).
Men IKKE la det stoppe rollen din fra å mene og føle ting bare fordi hun er kvinne. Finn veier utenom, og andre strategier for å få utrykke hva rollen mener.  

​
 

Det vil hovedsaklig være tre politiske retninger blant rollene

 
 

Tradisjonelle (dansk-norsk)

De som savner ”sånn som det var”. De som synes at Norge og Danmark er den naturlige alliansen. ”Det var mye bedre før”. ”Danskene og nordmenn tenker mer likt, forstår hverandre bedre og det har vært slik i mange hundre år”. Norge har tette, nære bånd som ikke burde vært kuttet. Sverige har vært Danmark-Norges naturlige fiende i århundrer.

 

​

Unionister (Sverige-Norge)

De fleste av disse synes Norge er en del av et nytt tvillingrike. Danmark spilte vekk Norge under Napoleonskrigen og ettersom Norge er for ungt som et eget land, uten nok aksept ute i Europa er det best for oss å være i allianse med Sverige. (Noen ønsker seg det for alltid, ”vi er sterkere sammen”, andre tenker at det kanskje bare skal vare en generasjon eller noe, til Norge er sterk nok/erfarne nok, til å stå på egne ben).
Under unionen med Sverige er man en egen individuell del som samarbeider med Sverige, ikke en underlegen tjener som det var under Danmark. Sverige godtok at Norge har eget Storting, som svarer til Sverige. Det er mer enn Danmark noensinne gjorde for oss.  

 

​

Nasjonalister (Eget land)

”Norge ble et eget land i 1814 da vi fikk grunnloven. Vi sverget at vi var ”enige og tro til Dovre faller”. Vi skulle endelig kaste lenkene etter århundrer som treller for Danmark, i stedet ble danskene skiftet ut med Sverige og deres nyervervede franske konge.” Disse ønsker at Norge skal være et selvstendig rike, med en egen konge. Disse vil ikke være i union med Sverige eller noen annet land, men ønsker å stå på egne ben. Noen føler at Norge kanskje ikke er helt klare ennå, det er mye politisk og økonomisk som må på plass. Andre føler at det burde skjedd for lenge siden og at de må forsøke å vende folkeopinionen i denne retningen. Dessverre er det en uoffisiell ”svarteliste” i byråkratiet som gjør det vanskelig for høylytte nasjonalister (og de som oppmuntrer til å feire 17 mai), og få eller beholde et embete om Sveriges representanter finner ut av hvem du er...  

​
 

Ikke 100% historisk korrekt & noen ekstra virkemidler
 

Settingen på denne laiven er 1829 men vi etterstreber ikke en 100% historisk nøyaktighet. Vi ønsker derimot visse stemninger og å fremkalle noen spesifikke følelser. For å oppnå noe av dette vil vi bruke enkelte virkemidler som ikke er historisk korrekte for å tilspisse de politiske konfliktene som var på den tiden. For eksempel ved bruk av sanger som ikke er skrevet i 1829. (”Ja, vi elsker”)

 

Ettersom det er laiv vil vi også tilspisse stemningen mellom de politiske retningene og hvor strenge Svenske myndigheter/utsendinger faktiske var, for dramatisk effekt og gnisninger. Det er dog basert på faktisk historiske hendelser og konflikter. Vi bare tydeliggjør det ennå mer.

 

 

Sanger som er stemplet som ”nasjonalistiske sanger” (og forbudt å synge offentlig).
 

• ”For Norge kiæmpers fødeland”

• ”Sønner av Norge”

• ”Ja, vi elsker dette landet”

 

Disse sangene skal være ansett som sanger som oppfordret til uvennskap mellom tvillinglandene (Sverige-Norge), og anses å hedre grunnloven 1814. De brukes for å vise sin forakt for unionen med Sverige og motviljen til tvangen de føler. De blir kun sunget av dem som anser seg som nasjonalister, og av strategiske grunner som regel KUN synges i hemmelighet av likesinnede. Ingen av dem er ”nasjonalsang”, de er bare sanger med nasjonalistisk innhold og er like ”ille”. For de som vil ha et selvstendig Norge er dette kjære, samlende sanger for likesinnede.

 

 

”Du gamla, du fria.” (Unionssangen)

Denne sangen, er på laiven, en sang som er laget som en samlende sang for unionen (Sverige-Norge).
For mange (nasjonalister) vil denne virke provoserende og fokuserer hovedsaklig på det svenske i den såkalte ”unionen”. For andre er denne en samlende sang (unionistene) som viser velviljen om et samarbeid mellom de ganske likestilte tvillingrikene. For de tradisjonelle er det en sang de bare må utholde og delta på, selv om de savner å være en del av Danmark.

 

Etter frokost hver morgen, pleier familien Middelfart å heise unionsflagget og synge unionssangen. Tjenerne og gjestene inviteres også til å delta. 

​

​