ST.CROIX

Laivsettingen

 

 

Årstall
1792 (når på året kommer ann på været den laivuken. Avsløres på workshopen)

 

Hvor

Hillerød gods ligger i en liten fjordtarm rett utenfor Fredriksted på St.Croix. (I dansk vestindia, Karibien)

 

 

Hvorfor er de der?

Slavene er der fordi de ikke har noe valg, men herskapet har bestemte grunner. Familien Drejer skal komme på besøk fra Danmark fordi Juliane Therese Drejer og Benedict Johannes Mikkelsen er forlovet og skal gifte seg. Ettersom Drejerfamilien er i slekt med Williams inviterer Mikkelsen begge familiene til et par dager med samvær og lystigheter slik at alle kan bli kjent med hverandre og båndene mellom familiene sterkere.

 

 

Laiven starter med at familiene Drejer og Williams ankommer Hillerød. De har med seg de av slavene som har vært lånt ut til Williamsplantasjen den siste måneden og en bussal som Williams har kjøpt for Fru Mikkelsen.

 

 

Fakta om Hillerød

 

- Eies av Konstance Marie Mikkelsen (født: Jensen)
- Ektemannen Abraham Sophus Mikkelsen har forskjellige små embeder i Fredriksted og bidrar til inntekten på dette vis.

- Kokka (Olivia) har ansvar for kjøkkenslavene og Husholdersken (Grace), som også er nanny for barna i huset har ansvar for husslavene. Disse to er de to slavene med høyest posisjon og mest ansvar på Hillerød. Oppsynsmannen Ulrik Mogens styrer markslavene og arbeider tett med Grace og Olivia i det daglige.
 

- Hillerød gods ble bygget i 1740 av Konstance Marie Mikkelsens' far Konrad Jensen (fra Hillerød). Mikkelsen hadde først bodd på øya i 8 år og arbeidet seg opp midler. Da Hillerød ble bygget startet det først ut som tobakksplantasje men han valgte å selge størstedelene av markene dyrt til Williamsframilien fra england i 1765. Williamsfamilien startet med sukker. Jensen fikk ingen sønner og Hillerød tilfalt da den da enda ugifte datteren Konstance Marie. Med pengene de fikk av salget overtalte den unge Konstance Marie sin far til å investere i aksjer på handelsskip, og dette utgjør stadig majoriteten av inntektene til Hillerød.

 

- I stedet for å la slavene selv bygge små stråhytter eller ha tradisjonelle småhytter som så ofte blåste vekk og skadet slavene i orkansesongen, lot Mikkelsen slavene bygge en mer stødig slavestue. I tilegg bor noen av slavene i svalgangen på hovedhuset. Fordelen er at orkansesongen ble tryggere, men ulempen ved å gå vekk fra de tradisjonelle hyttene var at familier ikke lenger like lett kunne bo uforstyrret sammen.

 

- Hillerød har enda en liten mark hvor de dyrker tobakk, men mest for eget bruk og som en liten bi-inntekt. (Det er ikke innhøsting under laiven, så ingen skal jobbe der. Tobakksmarken ligger bak en skogsstripe på kanten av eiendommen og er ikke i spill).

 

 

- Williamsplantasjen er deres nærmeste nabo og familiene har vært gode venner siden Konstance Marie var barn og venninne med Elizabeth Caroline Williams. Mikkelsen låner årlig ut noen av sine markslaver til å arbeide på sukkermarkene til Williams under innhøstningen der. På grunn av Williamsplantasjens geografiske nærhet og det at noen blir lånt ut dit hvert år, gjør at mange av slavene på de to stedene har dannet seg vennskap, fiendeskap og kjærlighetsforhold.

 

 

- Et stykke lenger vest på St.Croix ligger plantasjen til familien Van der Linden. En familie med gode bånd til Mikkelsenfamilien gjennom årene og som ble enda sterkere da arvingen til Hillerød, Konrad Nikolai giftet seg med Josina Helena van der Linden for 4 år siden.
 

 

Slaver på Hillerød
 

Husslaver: 7

Kjøkkenslaver: 7

Markslaver:  11

 

 

Ettersom Hillerød kun er et lite privatgods og ikke en plantasje involverer det mindre farlig arbeid her, men betyr ikke at det er lett. De slavene som årlig også lånes ut til Williamsplantasjen arbeides hardt der, men arbeider kun i en begrenset periode og bare med innhøstningen. (Høste sukkerrør, men ikke smelte det og drive med farlige redskaper, ettersom de ikke er Williams eiendom).

 

Hillerød er et lite gods med bare 25 slaver, så de fleste av dem kjenner til hverandre, i motsetning til Sukkerplantasjen til Williams hvor det er 150 slaver og mye høyere dødelighet. Selv om de også er slaver på Hillerød er likevel tanken på å skulle selges til en sukkerplantasje mye verre.

 

 

 

-----------------------------------------------

 

 

Kort om St.Croix

 

- Er en liten øy til tross for å være den største kolonien i det danske "imperiet".

- Befolkning: 2000 hvite, ca. 1000 frie kulørte, og ca. 23.000 slaver.

 

- St.Croix ble dansk eie i 1733, før dette har den blant annet vært eid av forhåndsvis Frankrike, Spania, England og Nederland. Øya lå nærmest øde til 1733 hvor den ble solgt til Danmark som hurtigt tillot alle nasjonaliteter og trosamfunn å immigrere dit. Så selv om St.Croix nå er en del av Danmark utgjør danskene høyst 10% av de som bor her. Slaver som er født i vestindien og afrika utgjør den største andelen. Av de hvite utgjør Engelskmennene og irene flertall, men det er for eksempel også mange nederlendere og noe franskmenn og spanjoler her. Danskene var som regel embedsmenn og militære, om enn nasjonaliteten deres ofte var av noe blandet art. (nederlandsk/engelsk/dansk opprinnelse).

- Slavene er stort sett markslaver, som må jobbe på jordene (85%). Av de resterende slavene får halvparten jobbe som husslaver av ulik sort, og den andre halvparten jobber som håndtverkere.

- De eneste to virkelig urbane områdene er Christiansted (ca. 4000 innbyggere) og Fredriksted (ca. 1000 innbyggere). Ellers er befolkningen spredt ut på plantasjer og enkelte små landsbyer.

- Øya har en egen avis: The Royal Danish American Gazette. (Innholdet er på engelsk & så dansk)

- St.Croix har også flere teatre, (i Christiansted og Fredriksted). Her spilles for det meste engelske stykker. Inger svarte (hverken frie eller slaver) får adgang her

 

 

 

Dansk vestindien

- Danmark har overherredømme over tre øyer i det karibiske hav, en område hvor ulike koloniherrer har tatt hver sine øyer. Fremfor alt briter, franskmenn og spanjoler har gjort erobringer her, men også Nederland og Danmark hadde egne øyer. Det danske territoriet bestod av St. Croix, St. Thomas, og St. Jan.  Disse øyene har en egen dansk vestindisk regjering, ledet av en guvernør (for tiden Ernst Frederik von Walterstorff), som administrerer et lite korps av embetsmenn.  Mens St.Croix ennå tjener godt på sukkerhandelen, har St. Thomas blitt gjort til en frihavn hvor skip fra alle riker kan handle.

- En direkte reise fra Danmark til Dansk Vestindien tok ofte to måneder. Reisetiden var langt kortere til Amerika, og selv fra de nordligste byene tok ikke reisen normalt mer enn to uker. St.Croix og de andre øyene var ikke selvforsynte, og trengte både mat og andre varer utenfra. Gjennom størstedelen av 1700-tallet ønsker Danmark å holde all handel innenfor egne grenser, og legger høy toll på alle varer som importeres fra utlandet. Dette skaper derimot gjentatte problemer på øyene, da danske forsyninger hverken er store nok, eller gode nok for koloniene. Øyas innbyggere, med varierende grad av aksept fra guvernørene, har derfor lenge importert varer fra Amerika. Handelen er i dag vesentlig friere enn tidligere, men selv nå er ikke danske ambisjoner om å tjene mer penger på øyene, alltid like forenelig med innbyggernes behov. Særlig har toll på varer fra Amerika vært et tilbakevendende problem.

- Danmark har svært lite militær slagkraft på sine øyer, og vil ikke kunne stå imot en invasjon fra noen av sine rivaler her. Den store andelen ikke-danske kolonister har også skapt usikkerhet om borgerne her vil delta i et forsvar. Det har derfor blitt desto viktigere for lokale danske krefter å ha et godt forhold til nærliggende øyer.
 

 

- Det har blitt bestemt i København i år (1792) at all import av slaver skal opphøre i 1803. I perioden opp til dette vil man forsøke å importere mest mulig slik at kolonien vil få en bærekraftig slavebestand i fremtiden, når importen stoppes for godt. For at det skal bli billigere å eie slaver har slaveskatten blitt redusert. (Spesielt på kvinner). Denne nye forordningen ble bestemt pga økonomiske grunner. (Ikke etiske). Om enn flere som visste om tilstandene på slaveskip kunne mene at overfarten fra afrika kunne være noe traumatisk, så var det å eie og avle slaver i koloniene noe annet og overhodet ikke forkastelig.