ST.CROIX

Hvordan spiller vi på denne laiven?

 

 

Vi ønsker oss hverdagsspill.

Dagene på laiven ER hverdag for de fleste rollene. (Med unntak av noen som skal gifte seg blant slavene og det at mange i herskapet ikke har sett hverandre i lang tid, eller skal møtes for første gang. Men for de fleste rundt er dette hendelser som er en del av livet, ikke noe stort og omveltende.)

 

• Slavene kommer til å bruke en stor del av dagen på forskjellig arbeid, vi håper det å spille mens man arbeider gir bra nyansespill og hverdagsfølelse.

• En lang laiv som dette gir tid til de små øyeblikkene. Spill som om livet fortsetter også etter laiven.
   

• Oppbygging til noe kan være vel så interessant som de store scenene: Blikk, kommentarer, pauser, småberøringer, spydigheter osv, før man går til den store konfrontasjonen, slåsskampen, forsoningen, kjærlighetsscenen, krangelen.

 

 

Spillpausen
 

Mellom akt 1 og 2 har det gått et halvt år.

Mye kan ha forandret seg. Forhold og familiekonstellasjoner kan ha blitt endret eller oppløst, nye inngått, problemer blitt løst, nye problemer oppstått. Noen roller vil være vekk, nye kommer til. Vi vil bruke pausen til å finne ut hva som har skjedd i de seks månedene, hva slags spill man vil ha med de nærmeste relasjonene videre, hvordan vi skal integrere de nye rollene, etc.

 

Når akt 2 starter, vil det i mellomtiden ha blitt slått ned et slaveopprør på en plantasje i nærheten. Sannsynligvis kan dette skape en ganske annerledes stemning i de to aktene. For at dette skal fungere, må eventuelle slaver som får vite om det, holde det vekk fra herskapet, og eventuelle herskap gjøre sitt ytterste for å ikke høre det eller bagatellisere det. (Ellers blir slaveeierne nødt til å reagere med sterke virkemidler i løpet av akt 1.).

Det er mye mer interessant å finne ut hvordan begge gruppene lever med ettervirkningene i akt 2.

 

Vi ønsker ikke at dette skal være et fokus for herskapet i akt 1, men at de helst ikke får høre om det, slik at disse rollene kan spille på reaksjoner og ettervirkninger i akt 2. Dersom noen i herskapet (mot formodning) skulle få nyss i det, vil vi at det behandles som et ubegrunnet rykte (slikt hører man snakk om hele tiden, det skjer ikke her på lille Hillerød). Med mindre man får SVÆRT god spillgrunn til annet!

 

Det er heller ikke sikkert at ryktet sprer seg langt blant slavene. Kanskje bare noen få roller får vite om det. Men dersom de hører noe, vil de unngå at det skal nå herskapet.

For slavene er det livsfarlig å engang snakke om opprør, så om det snakkes om, blir det med dempet stemme i skjul. (Det betyr ikke at ingen kan bli interessert i disse tankene og få lyst til å bli med, men de aller fleste vil møte det med sunn skepsis og redsel dersom de får høre om det.)

 

Det SKAL IKKE skje noe opprør på Hillerød eller bygge opp til et. Vi ønsker ingen lynsjestemning hverken den ene eller andre veien under laiven.

 

Sex og vold
 

Vi har en regel om seksuelle scener og voldelige scener. De involverte skal gå off og scenen skal forhandles/avtales før man spiller den. (Unntak er forberedte scener som spillere har avtalt seg i mellom på forhånd.)

Ingen skal komme i en slik scene uten å ville det. Dette gjelder spill av sex både med og uten samtykke, vold med seksuelt innhold og annen vold.

Vi har spillteknikker som forhåpentligvis vil gjøre at man føler seg trygg og at folk som skulle se scenen, vil forstå hva som foregår.

Vi kommer til å forklare og øve på disse under workshopen. (Seksuelle scener kommer altså ikke til å spilles med såkalt teatersex/ "tørrjukking".)

 

På en laiv om slaveri kommer man ikke utenom muligheten for scener med voldelig innhold, men dette betyr IKKE at det vil forekomme over en lav sko.

Trusselen om vold er gjerne mer effektiv enn volden selv (og det gjør også at mindre ting som et blikk eller en ørefik blir mer virkningsfulle enn hvis man hadde masse vold hele tiden.)

Spesielt i disse tilfellene gjelder dette med at oppbyggingen kan være vel så interessant som selve scenen. (Det vil også være en workshop om hvordan vold kan fungere på laiven).

 

Hudfarge
 

Spillere av slaveroller kommer til å gå med hodeplagg i en av tre farger (svart, brunt, hvitt) som indikerer rollens hudfarge.

Vi oppfordrer til å spille forskjellsbehandling, trakassering osv, på bakgrunn av rollens hudfarge. (F.eks. lysere=penere, sannsynligvis smartere, mørkere=sterkere, mer utholdende, sannsynligvis dummere)

Inlaiv trakassering/nedsettende kommentarer rundt spillerens egne fysiske attributter skal ikke forekomme.

 

 

 

---------

 

 

Språk

 

Vi snakker hovedsaklig på de skandinaviske språkene som spillerene snakker, i fiksjonen er dette “dansk”. Alle  andre språk er de samme i settingen som på ordentlig (hører du engelsk eller fransk, er det engelsk eller fransk).

Eventuelle språkforvirringer kan løses med å snakke engelsk, og lar seg lett forklare innen settingen:

 

St. Croix har en overveldende engelsktalende befolkning, selv om øya er danskeid. Så man kan gjerne slå over til engelsk dersom man ikke forstår hverandre, eller krydre setninger med engelske ord.

(Det er også lov å slenge inn ord på fransk, nederlandsk, eller annet du kan. Det er bare kult og får frem hvor multikulturelt Karibien er. Skjønner man det ikke på ordentlig, skjønner man det ikke i rolle).

Folk handler og flytter mellom øyene, og slavene spesielt kan ha bodd mange forskjellige steder, så man kan tenke seg at det råder mange dialekter, språknyanser og talemåter, og ikke alle forstår alt.

 

Det finnes også en nederlandsk befolkning og arv, og slavespråket/talemåten som utviklet seg, het negerhollands. Siden vi ikke kan lære oss dette, men vil ha en viss forskjell på språket mellom slaver og herskap, har vi en ordliste med “slavelingo” som inneholder noen ord og uttrykk. Vi vil at herskapet skal spille på at de ikke forstår disse ordene (med ytterst få unntak), slik at slavene kan ha noe privat sjargong seg imellom, i mangel av et helt språk.